Om bord i Norges grønneste taubåt

– På lengre transportoppdrag kan vi kjøre i såkalt e-mode, og kutte dieselforbruket med opptil 75 prosent, sier Rune Kvam Hermansen, som er maskinsjef på det som er Norges minst forurensende taubåt.

Fartøyet er bygd i 2014 og ble innlemmet i FFS-flåten i begynnelsen av 2020. Det brukes i hovedsak til havnebuksering, langbuksering, assistanse og berging.

Båten har to propeller – én i hver ende. Disse blir drevet fra to separate maskinrom, som hver har en dieselmotor med 1800 hestekrefter og generator som produserer nok elektrisk motorkraft til at båten kan holde en marsjfart på åtte knop.

Generatoren drives av en marinisert lastebilmotor med over 500 hestekrefter.

– VI SKRUR PÅ hovedmotoren når vi skal taue. Ellers kjører vi stort sett på e-mode. Dermed kan vi bruke kraften kun når vi trenger den. Det gir en god miljøgevinst, sier skipperen om bord, Johan Jansson.

Han opplever at kundene er stadig mer opptatt av bærekraft. Spesielt i større havner i nærheten av byene, er det stort fokus på utslipp.

Drivstoffbesparelsene med å kjøre elektrisk er også betydelige. Både på langslep, som FFS Athos ofte brukes til, og på transportetapper til og fra havnejobber.

– 80 prosent av tiden er vi på tur mellom oppdrag. Det er da vi sparer diesel, sier Jansson.

DA BÅTEN HENTET et seismikkskrog i Gibraltar, gikk den på e-mode hele strekningen nedover. På slepeturen tilbake, ble hovedmotoren koblet inn.

– Vi brukte 25 kubikk med diesel ned til Gibraltar, og 140 kubikk hjem igjen. En vanlig taubåt ville kanskje brukt 100 kubikk ned og det samme tilbake, sier Rune.

I TILLEGG TIL skipper og maskinsjef, er det to matroser og styrmann om bord. Mannskapet er delt i to skiftlag, som er mønstret på fire uker av gangen.

FFS Athos er også utstyrt med en havnegenerator, som settes i drift når båten ligger ved en havn som ikke har landstrøm. En sjøvannsbasert varmepumpe sørger dessuten for oppvarming og nedkjøling i lugarene om bord. Styrehuset har egen varmepumpe.

AT FFS ATHOS har én propell i baugen og én akter, gjør den dessuten svært anvendelig. Under et slep, kan den være fortøyd hvor som helst på skipet den assisterer. Og den kan raskt flytte slepet til alle sider.

– Vi kan snurre rundt, gjøre små piruetter og gå sidelengs i ni knop. Det er det ikke mange andre taubåter som matcher, smiler Rune.

Båten er bygd litt annerledes enn de fleste andre taubåter. Derfor kan det være krevende å se hva som er foran og hva som er bak.

– Men fordelene veier opp for ulempene. Det er kanskje Rune som er mest berørt av måten båten er bygd på. Han må løpe mellom to maskinrom, fleiper Johan.